Foto: Tor Ulstein
Dev Dhunsi (f. 1996 i Trondheim) er en kunstner og for tiden basert i Stockholm. Han har en bachelorgrad fra Kunsthøgskolen i Oslo. Dhunsi publiserte sin første fotobok i 2019 og har vist verk i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og Portugal. Han har mottatt flere priser for sitt fotografiske arbeid, som tar utgangspunkt i identitet, opprinnelse og møter mellom kulturer. Bildene hans tar ofte opp sosialpolitiske og antropologiske temaer knyttet til støy, distraksjoner og maskineri utenfor bilderammen.
Foto-installasjonen Ankhon Dekhi (2022) tar for seg det å gjøre det usynlige synlig, og gjøre det om til materiell bevissthet. Da Dhunsi besøkte sine slektninger i India, fikk han tilbud om å se verdens lengste fabrikkbygning. Da faren hans flyttet fra sitt hjemland, tok han med seg tre tepper moren hans hadde laget, som symbolsk opprettholder en kulturell forbindelse og en idé om et hjem gjennom hele livet – en tekstilfabrikk i en by nær der han vokste opp kompliserer innkapslingen av historier. Strømmen kan plutselig gå i gatene i disse byene, men maskinene fortsetter å gå selv om det blir mørkt, og det eneste som gjenstår er lyd. Siden kroppene våre alltid er betinget av infrastruktur, handler også Ankhon Dekhi om kroppsvæsker man ikke kan kvitte seg med, fabrikken og fabrikkarbeidets realitet og representasjon (hvordan den presenteres for omverdenen og offentligheten, og virkeligheten i interiøret): langvarig eksponering for lys og ulike former for rensing, drypping, bevegelse, skilting og arbeidernes kropper som påvirkes av lys, vann og annet press helt frem til forfallet, som for en tekstil. Ankhon Dekhi består av bilder som reiser, komponerer og dekomponerer seg selv til en flytende dam som alltid er på randen til fornyelse eller forsvinning.
Dev Dhunsi (b. 1996 in Trondheim) has a bachelor’s degree from the Oslo National Academy of the Arts and is currently based in Stockholm, Sweden. Dhunsi published his first photobook in 2019, and since then he has exhibited in Norway, Sweden, Denmark, Finland, Germany and Portugal. He received several prizes for his photographic works rooted in the themes of identity, origin and meeting between cultures. His photographs often reflect on socio-political and anthropological connections with noise, distractions and machinery beyond the picture frame.
The photo-installation Ankhon Dekhi (2022) deals with making the invisible visible, turning the invisible into material evidence. While visiting his relatives in India, Dhunsi was offered to see the world’s longest factory building. When his father moved from his home country, he brought with him three carpets made by his mother, symbolically maintaining a cultural connection and an idea of home for his entire life. A textile factory located in a town not far from where he grew up complicates the encapsulation of the stories. The electricity can go down suddenly on the streets of these towns, yet machines continue to run even though it gets dark, and the sound is all that remains. As infrastructure always conditions our bodies, Ankhon Dekhi also speaks about body liquids one cannot discharge, the reality and representation of the factory and its work (how it is presented to the outside world and the public, as well as the reality of its interior): prolonged exposure to light and different forms of cleansing, dripping, moving, marking, and the worker’s bodies being affected by light, water, and other pressure until obsolescence, in the same way a textile is exposed to. Ankhon Dekhi consists of images arising, composing, and decomposing themselves into a liquid substance that is always on the verge of renewal or disappearance.