I verket Choreographies towards loss introduseres vi for geirfuglens historiske skjebne, den opprinnelige pingvinen som forlot jordoverflaten på midten av 1800-tallet. Vi følger kunstneren i det hun reiser rundt for å møte mennesker og steder med en relasjon til den utryddede fuglen, fra hjemmet til forfatteren av The Great Auk i England, til det gamle zoologiske museet i København, der innvollene til de to siste geirfuglene oppbevares på glasskrukker. Gjennom deres historier og observasjoner ser vi tilbake på livet til en art som er borte for alltid. 

Irene Margrethe Kaltenborn (f. 1997) er en prisvinnende norsk filmkunstner med en mastergrad fra Konsthögskolan i Malmö. Hennes kunstneriske og filmatiske arbeider er basert på dyptgående forskning og et stort engasjement for historie, fenomener og samtidige diskurser, og undersøker ofte forholdet mellom mennesket og naturen. Hun er opptatt av hvordan kameraets øye og blikk kan skape alternative måter å se verden på, og hvordan vi kan samhandle med det ikke-menneskelige rundt oss gjennom en dypere forståelse og empati. Gjennom et personlig, poetisk og malerisk billedspråk beveger hun seg i grenselandet mellom dokumentar og fiksjon.

I verket Choreographies towards loss introduseres vi for geirfuglens historiske skjebne, den opprinnelige pingvinen som forlot jordoverflaten på midten av 1800-tallet. Vi følger kunstneren i det hun reiser rundt for å møte mennesker og steder med en relasjon til den utryddede fuglen, fra hjemmet til forfatteren av The Great Auk i England, til det gamle zoologiske museet i København, der innvollene til de to siste geirfuglene oppbevares på glasskrukker. Gjennom deres historier og observasjoner ser vi tilbake på livet til en art som er borte for alltid. 

Irene Margrethe Kaltenborn (f. 1997) er en prisvinnende norsk filmkunstner med en mastergrad fra Konsthögskolan i Malmö. Hennes kunstneriske og filmatiske arbeider er basert på dyptgående forskning og et stort engasjement for historie, fenomener og samtidige diskurser, og undersøker ofte forholdet mellom mennesket og naturen. Hun er opptatt av hvordan kameraets øye og blikk kan skape alternative måter å se verden på, og hvordan vi kan samhandle med det ikke-menneskelige rundt oss gjennom en dypere forståelse og empati. Gjennom et personlig, poetisk og malerisk billedspråk beveger hun seg i grenselandet mellom dokumentar og fiksjon.