Foto: Tor Ulstein / KUNSTDOK
Klokken er over midnatt, men mobilen lyser fortsatt i mitt ansikt, som en sol som aldri går ned. Jeg ligger våken i sengen og scroller på mobilen. Det er svalt og fuktig i rommet fra et åpent vindu, og jeg veksler mellom å sparke av meg dynen og dra den over meg igjen. Et svagt grått skinn fyller rommet fra mobilskjermen som er satt på laveste lysstyrke. Det meste blir svart-hvitt i mørket. Mennesker passerer, jeg scroller videre og bytter ut dem mot nye, uten å nødvendigvis ha noe kontakt med alt som rører seg undertommelen min. Alt jeg berører er herdet glass, men mobilen registrerer meg og berøringen min, huden på fingrene og hvordan de beveger seg over skjermen. Den passer på meg og ser hva jeg gjør, hvordan jeg navigerer gjennom alle de endeløse bildene og videoene. De samler inn data og kartlegger meg, og sørger for å holde meg i sikte. Som en sol som aldri går ned.
Johan Andrén (f. 1991, Sverige) er en kunstner som bor og jobber i Oslo. Han har en master i billedkunst fra Kunsthøgskolen, Oslo, og en bachelor i fotografi fra HKD-Valand, Gøteborg. Fotografi er i sentrum av hans praksis, både gjennom å lage egne fotografier med kamera og jobbe med funnet bilder. Han eksperimenterer ofte med analoge materialer og dissekerer og griper inn i selve den fotografiske prosessen. I tillegg til fotografering bruker han andre medier som tekst, video/film, funnobjekter og installasjoner.
Med fokus på romsensitive installasjoner og selvpublisering, utforsker han temaer som lys og synlighet, fotografiske objekter og bildekultur, relasjoner, affekt, og maktdynamikken i blikk og skildring, astronomi, fremmedgjøring, visuelle spor og avtrykk.
Andrén jobber også i samarbeid og fellesskap. Han er blant annet en av grunnleggerne av den kunstnerdrevne eksperimentelle plattformen NEJD i Gøteborg og en del av Oslo Crit Klubb.
It’s past midnight, but the phone is still shining in my face, like a sun that never sets. I’m lying awake in bed and scrolling on my phone. It's cool and damp in the room from an open window, and I alternate between kicking off the covers and pulling them back over me. A faint, grey glow fills the room from the phone screen which is set to its lowest brightness. Most things become black and white in the dark. People pass by; I scroll on and replace them with new ones without any real contact with everything that passes under my thumb. All I touch is tempered glass, but the phone detects me and my touch, the skin of my fingers, and how they move across the screen. It watches over me and sees what I do, how I navigate through the never-ending pictures and videos. It collects data and maps me to keep me under its watch, like a sun that never sets.
Johan Andrén (f. 1991, Sweden) is an artist living and working in Oslo. He holds a Master of Fine Arts from Kunsthøgskolen, Oslo, and a BFA in Photography from HKD-Valand, Gothenburg. Photography is at the center of his practice, both through making his own photographs with a camera and working with found images. He often experiments with analog materials and dissects and intervenes in the photographic process itself. In addition to photography, he uses other media such as text, video/film, found objects, and installations.
With a focus on spatially sensitive installations and self-publishing, he explores themes such as light and visibility, photographic objects and image culture, relations, affect, and the power dynamics in looking and depiction, astronomy, alienation, visual traces and imprints.
Andrén also works in collaborations and community projects. Among other things, he is a founding member of the artist-run experimental platform NEJD in Gothenburg and part of Oslo Crit Klubb.
Foto: Tor Ulstein / KUNSTDOK
Klokken er over midnatt, men mobilen lyser fortsatt i mitt ansikt, som en sol som aldri går ned. Jeg ligger våken i sengen og scroller på mobilen. Det er svalt og fuktig i rommet fra et åpent vindu, og jeg veksler mellom å sparke av meg dynen og dra den over meg igjen. Et svagt grått skinn fyller rommet fra mobilskjermen som er satt på laveste lysstyrke. Det meste blir svart-hvitt i mørket. Mennesker passerer, jeg scroller videre og bytter ut dem mot nye, uten å nødvendigvis ha noe kontakt med alt som rører seg undertommelen min. Alt jeg berører er herdet glass, men mobilen registrerer meg og berøringen min, huden på fingrene og hvordan de beveger seg over skjermen. Den passer på meg og ser hva jeg gjør, hvordan jeg navigerer gjennom alle de endeløse bildene og videoene. De samler inn data og kartlegger meg, og sørger for å holde meg i sikte. Som en sol som aldri går ned.
Johan Andrén (f. 1991, Sverige) er en kunstner som bor og jobber i Oslo. Han har en master i billedkunst fra Kunsthøgskolen, Oslo, og en bachelor i fotografi fra HKD-Valand, Gøteborg. Fotografi er i sentrum av hans praksis, både gjennom å lage egne fotografier med kamera og jobbe med funnet bilder. Han eksperimenterer ofte med analoge materialer og dissekerer og griper inn i selve den fotografiske prosessen. I tillegg til fotografering bruker han andre medier som tekst, video/film, funnobjekter og installasjoner.
Med fokus på romsensitive installasjoner og selvpublisering, utforsker han temaer som lys og synlighet, fotografiske objekter og bildekultur, relasjoner, affekt, og maktdynamikken i blikk og skildring, astronomi, fremmedgjøring, visuelle spor og avtrykk.
Andrén jobber også i samarbeid og fellesskap. Han er blant annet en av grunnleggerne av den kunstnerdrevne eksperimentelle plattformen NEJD i Gøteborg og en del av Oslo Crit Klubb.
It’s past midnight, but the phone is still shining in my face, like a sun that never sets. I’m lying awake in bed and scrolling on my phone. It's cool and damp in the room from an open window, and I alternate between kicking off the covers and pulling them back over me. A faint, grey glow fills the room from the phone screen which is set to its lowest brightness. Most things become black and white in the dark. People pass by; I scroll on and replace them with new ones without any real contact with everything that passes under my thumb. All I touch is tempered glass, but the phone detects me and my touch, the skin of my fingers, and how they move across the screen. It watches over me and sees what I do, how I navigate through the never-ending pictures and videos. It collects data and maps me to keep me under its watch, like a sun that never sets.
Johan Andrén (f. 1991, Sweden) is an artist living and working in Oslo. He holds a Master of Fine Arts from Kunsthøgskolen, Oslo, and a BFA in Photography from HKD-Valand, Gothenburg. Photography is at the center of his practice, both through making his own photographs with a camera and working with found images. He often experiments with analog materials and dissects and intervenes in the photographic process itself. In addition to photography, he uses other media such as text, video/film, found objects, and installations.
With a focus on spatially sensitive installations and self-publishing, he explores themes such as light and visibility, photographic objects and image culture, relations, affect, and the power dynamics in looking and depiction, astronomy, alienation, visual traces and imprints.
Andrén also works in collaborations and community projects. Among other things, he is a founding member of the artist-run experimental platform NEJD in Gothenburg and part of Oslo Crit Klubb.