Foto: Tor Simen Ulstein
Maren Dagny Juell
En kvinnelig avatar er i ferd med å holde et TED-lignende foredrag om effektiv bruk av menneskelige ressurser. Hun bryter ut i sang og med ett oppstår det en Disney-inspirert musikalsk seanse der avataren interagerer med kontorutstyr og maskiner mens hun siterer utdrag fra selvhjelps- og prestasjonshåndbøker. Fryktløst synger avataren inn i et tomrom fylt av dum teknologi i et forsøk på å unngå en eksistensiell krise.
I denne kortfilmen utforsker Juell bruken av ny teknologi i bevegelige bilder. Animasjonen er laget med ulike AI-verktøy og MetaHuman, en «digital menneskebygger» fra UnrealEngine. Den handler om menneskelig effektivitet og bruk av AI som en ressurs i både form og innhold. Avataren er løst basert på kunstneren selv, ettersom dette var det eneste bildet hun kunne kopiere med god samvittighet. Det er er også en tolkning av dobbeltgjengeren som speil, og en langt mer effektiv versjon av selvet.
Kunstig intelligens’ etterlignende egenskaper, avatarutvikling og "tomheten" i den «uhyggelige dal» synliggjøres ytterligere gjennom glitcher og feil. Som Benjamin Bratton uttrykker det: «Den uhyggelige dal er følelsen av ubehaget vi føler når vi ser oss selv gjennom øynene til KI. Det vi ser, ser menneskelig ut, likevel ikke helt kjent, ikke helt riktig, og vi begynner å bli forstyrret av vårt eget speilbilde."
HR-foredraget er et rammeverk og fungerer som en metafor for håndteringen av menneskelige ressurser generelt og språket vi bruker om mennesker som en bevegelig vare. Verket utforsker hvordan kroppen inkorporeres i økonomiske maktstrukturer gjennom et språk som hyller fleksibilitet og progresjon.
Disneymusikalen refererer både til musikalens muntre pompøsitet, og til den gjenkjennelige og implisitte drømmen om menneskehetens evige forbedringspotensial. Det setter i gang en vekselvirkning mellom håp og gru for det nyliberale løfte om suksess og vekst.
Hvis vi ser på oss selv som en "effektiv ressurs", hvordan påvirker dette vår holdning til verden og dens tilsynelatende virkelighet?
Bio
Maren Dagny Juell (f. 1976 i Oslo) bor og jobber i Oslo og er utdannet med mastergrad fra Chelsea College of Arts i London. I sin kunstneriske praksis jobber hun med bevegelige bilder, virtuell virkelighet (VR), utvidet virkelighet (AR), skulptur og installasjon. Med humor og absurditet tar arbeidene hennes for seg ny teknologi og språk, særlig med tanke på menneskelig tilpasningsevne og handlingsrom. Hun konstruerer scenarier og fortellinger hentet fra science fiction-litteraturen, dataspill og informasjonsvideoer fra nettet. Nylige utstillinger inkluderer TEKS – Trondheim Elektroniske Kunstsenter; Tenthaus; Atelier Nord Oslo; Trafo Kunsthall; Podium Oslo og Trøndelag Senter for Samtidskunst.
Credits
Created by: Maren Dagny Juell
Musical score: Kjetil Schjander Luhr
Voice: Benedikte Kruse
Animation: Joachim Nielssen
Motion capture actor: Christine Jakobsen
Technical assistance: Richard Cawte
Production consultant: Tonje Alice Madsen
Supported by: Arts and Culture Norway, The Audio and Visual Fund and NBK project support
A female avatar is about to hold a TED-style talk about the effective use of Human Resources. She bursts out singing and a Disney-inspired musical session ensues, where the avatar interacts with office equipment and machines while quoting snippets from self-help and performance guides. Fearlessly singing into an empty void filled with dumb technology, the avatar tries to avoid an existential crisis.
With this short film, Juell further explores the use of new technology in moving images. The animation was created with various AI tools and MetaHuman, a «digital human builder» from UnrealEngine. In this way, it deals with human efficiency and using AI as a resource in both form and content. The avatar is based loosely on the artist, as this was the only image she could consciously copy. It is also a take on the double as a mirror and a more efficient version of the self.
The mimetic properties of AI, avatar development and the "emptiness" inside the increasing "uncanny valley" become visible during glitches and errors. As Benjamin Bratton puts it: «The Inverse Uncanny Valley is the feeling of unease we feel when seeing ourselves through the eyes of AI. What we see looks humanlike, but not quite familiar, not quite right, and we start to become disturbed by our own reflection.»
The HR talk is a framework that extends to a metaphor about the management of human resources in general and the language we use about people as a moveable commodity. The work explores how the body is incorporated into economic power structures through language that praises flexibility and progression.
The Disney musical is referred to both in its lighthearted pompousness and its recognisable implicit dream about humanity’s eternal potential for improvement – a push and pull of hope and feelings of dread regarding a neo-liberal promise of success and growth.
If we think of ourselves as an «efficient resource», how does that affect our attitude towards the world and its apparent reality?
Bio
Maren Dagny Juell (b. 1976 in Oslo) lives and works in Oslo and is educated with an MFA from Chelsea College of Arts in London. She works with moving images, Virtual Reality (VR) and Augmented Reality (AR), sculpture and installation. By using absurdity and humour, her works deal with new technology and language with an emphasis on human adaptability and agency. She constructs scenarios and narratives borrowed from sci-fi literature, computer games, and online informational videos. Recent solo shows include TEKS – Trondheim Center for Electronic Arts; Tenthaus; Atelier Nord Oslo; Trafo Kunsthall; Podium Oslo; Trøndelag Center for Contemporary Art.
Credits
Created by: Maren Dagny Juell
Musical score: Kjetil Schjander Luhr
Voice: Benedikte Kruse
Animation: Joachim Nielssen
Motion capture actor: Christine Jakobsen
Technical assistance: Richard Cawte
Production consultant: Tonje Alice Madsen
Supported by: Arts and Culture Norway, The Audio and Visual Fund and NBK project support